STOKKE: En signingsferd i god klubbdrift
Championship

Det fokuseres alt for mye på klubber som kjøper seg til suksess, og det er alt for lite fokus på dem som lykkes på grunn av dyktighet, en tydelig strategi og mye handlekraft.

Alexander Tetteys klubb Norwich City, som nå er klar for Premier League, fortjener all den positive oppmerksomheten de kan få. 

Hva gjør en ung, dyktig og ambisiøs 33-åring når han kommer til en klubb med for høye kostnader, og spillere med høye lønninger som er tilfredse?

Han innhenter styrers tillatelse til å foreta en revolusjon. 

«Prosjekt Stuart Webber» hadde begynt.

Webber hentet en ambisiøs trener, Daniel Farke, fra reservelaget til Borussia Dortmund. Det skulle satses på unge spillere fra eget akademi, og spillere som ble hentet inn skulle være dedikerte, sultne og passe inn i det nye «byggverket» og trenerens filosofi.

Denne setningen er det mye å lære av: Stuart Webber hadde sånn tro på Daniel Farke og hans ideer at det ikke fikk noen konsekvenser at klubben i hans første sesong ble nummer 14 i den nest øverste divisjonen. Ei heller at det var kun fem (!) lag, som skåret færre enn Norwichs 49 mål på 46 kamper.

I tillegg solgte klubben sin aller største stjerne, James Maddison, til Leicester, og talentfulle Josh Murphy forsvant også ut dørene på Carrow Road. Men salgene ga klubben cirka 350 sårt tiltrengte millioner kroner i klubbkassa.

Selv om målsetningen fremdeles var å komme tilbake i toppen av engelsk fotball, ble bare cirka 60 millioner av spillersalgene reinvestert i nye spillere. 

Og her har sportsdirektør Stuart Webber og manager Daniel Farke gjort en fantastisk jobb.

De har sluppet til nye unge spillere fra eget akademi som har tatt store steg i Jamal Lewis (21) og Max Aarons (19).

De kjøpte «rimelige» spillere som har tilført dedikasjon og kvalitet, som blant annet argentinske Emiliano Buendia (22), som har vært sensasjonelt god. Han kostet cirka 16 millioner. Nå verdt 200 millioner? Bosniske Mario Vrančić ble hentet for cirka 7 millioner, skotten Kenny McLean kostet cirka 2,5 millioner, mens årets spiller og toppskårer i Championship, finske Teemu Pukki (29 mål på samvittigheten) kom gratis. Det samme gjorde det tidligere stortalentet Moritz Leitner. 

Dette er bare noen av de spillerne som ble hentet inn i en kombinasjon av lav overgangssum eller kom gratis.

Sesongen 2018/19 har vært en signingsferd i god klubbdrift for tradisjonsrike Norwich City. Fra fjortendeplassen forrige sesong, til det som mest sannsynlig gir dem førsteplassen året etter. Laget som skåret få mål har denne sesongen skåret flest mål.

Summen av en tydelighet i filosofien, tro på den, utmerket spillerlogistikk og mot til å slippe til unge spillere, har vært en dundrende suksess.

Norwich City bruker ikke lenger penger de ikke har, tvert om, de tjener penger og driver forsvarlig. 

De kommer ikke til å endre på denne filosofien etter opprykket til Premier League heller. En fortsatt forsvarlig økonomi, og å ikke la utgiftene eskalere, er punkt 1.

Klubben står selvsagt i fare for å måtte selge noen av sine største stjerner. Begge de to lovende sidebackene, Max Aarons og Jamal Lewis, følges tett av større klubber, og kantspilleren Emiliano Buendia er et svært hett salgsobjekt.

Uten at jeg tror spillersalg fratar sportsdirektøren Webber nattesøvnen.

Han virker å være både realistisk – og tro – mot sin egen plan.

Og kanskje tenker de tvert om, gode penger gjennom spillersalg gir klubben en sterkere økonomi, som igjen kan reinvesteres i eget akademi, og skape en enda bedre forutsetning for å få frem flere store talenter.

Godt arbeid går aldri av moten. 

En slik klubb er det mye å lære av, både her og der.

Og i dag er alle sjeleglade for at manager Daniel Farke ikke ble historie for klubben sommeren 2018.

Åtte av ti klubber, styrerom, hadde nok sparket ham etter en begredelig første sesong.

Da var sportdirektørens kloke hode godt å ha. Han så mye lenger enn sin egen nesetipp.

Og derfor er Norwich City tilbake i Premier League fra høsten 2019

Roar

Nyheter