STOKKE: Island, mentalitet, fotballkultur og bananskall…
Champions League

 

«Norsk fotball er for små til å hevde seg i dagens internasjonale toppfotball.»

Om man skal følge denne tanken helt ut, at norsk fotball ikke har penger nok – eller innbyggerantall stort nok – til å hevde seg mot lag med større budsjetter, så skal RBK vinne enkelt i Reykjavik.

Vi møter oss selv i døren ganske ofte når vi diskuterer fotball. Fordi de samme argumentene brukes for og mot, alt etter som det gagner oss.

Vi kan prate oss ned mot store land og lag, og prater opp mindre lag og land. Fordi forventningspress kan være en tung bør. Både her og der.

I budsjett så er det, prosentvis, like stor forskjell på Valur og Rosenborg som det er på Rosenborg og Barcelona.

Bittelille Valur fra bittelille Island, har et budsjett på rundt én million euro, og de har en stadion med plass til 1500 tilskuere. Som sjeldent er fylt opp.

Med andre ord, de er mye «mindre» enn tapre Ranheim, som ligger på fjerdeplass i toppserien.

Og det er mange andre relevante sammenligninger med Ranheim også. Spillerne jobber ved siden av fotballen.

Uten at det kommer til bry Valur en døyt.

De har selv STOR TRO på at de evner å slå ut Rosenborg. Og de nevner ikke det lille budsjettet som en begrensende faktor.

Vi ser det under VM-sluttspillet også. Hvor selvsagt mye er tilfeldig og handler om ørsmå marginer som stang inn eller stang ut, straffespark i mål eller over mål, sult, motivasjon – hvor to små nasjoner med fantastisk fotballkultur er i semifinalen.

Brasil med 200 millioner innbyggere, Tyskland med 80 millioner og Spania med 50 millioner innbyggere er ute, mens Kroatia med 4,5 millioner innbyggere og Belgia med sine 11 millioner, som Sverige, er med fortsatt.

Island har fått satt en solid fotballkultur de siste ti årene, og landslaget har på mange måter overprestert med å komme til to strake sluttspill.

Det vil kanskje være utopi å tro at en lite klubblag fra Island skal komme til gruppespillet i verdens største klubbturnering, men jeg er sikker på at de ikke tenker én eneste begrensende tanke selv.

De ser mulighetene. Det sitter i ryggmargen til et folk som er vant med å stå opp om morgenen for å jobbe hardt.

Treneren Olafur Johannesson, som er tømrer av yrke, har fått satt sammen et bra kollektiv som jobber hardt for hverandre.

Valur vil spille fotball på sitt eget kunstgress, og i fjor spilte de kortpasningsspill inn på motstandernes banehalvdel, var utrolig gode på gjenvinning når de mistet ballen og slo langt når motstander sto høyt uten press på ballfører.

Valur har bare én «stjerne» i den tidligere Brann-backen Birkir Sævarsson, men de har noen spillere som holder bra kvalitet.

Rosenborg slipper kanskje det amerikanske hurtigtoget Dion Acoff – som tidligere løp 100, 200 og 400 meter i friidrett for skolelaget sitt i USA – på grunn av skade.

Men de vil møte en spiller som mislyktes for Viking i danske Patrick Pedersen.

Valur vil ha ni eller ti islendinger i startoppstillingen, samt én danske og kanskje én amerikaner. That’s it.

Han skåret 24 mål på 32 kamper for Valur i 2015, men oppholdet i Norge var preget av forspilte sjanser på rekke og rad.

Nå vil dansken revansjere seg og vil prøve å skyte Valur til andre runde av kvalifiseringen.

Som Rosenborg, så drømmer Valur om å få møte Celtic.

Bare ett av lagene får det, og vi krysser fingrene for at Rosenborg gjør som trener Kåre Ingebrigtsen alltid sier foran kvalifiseringskampene;

Rosenborg, i sin beste utgave av seg selv, er bedre.

Og det trengs på Island, Sagaøya, hvor så mange gode lag og spillere har lidd nederlag de seneste årene.

Roar

Nyheter