STOKKE: Når viljen er hinsides alt
Champions League

Når den tidligere Manchester United-spilleren Roy Keane skyter fra hofta og kritiserer mange av dagens fotballspillere for å være både egoistiske og for ikke å gi alt av seg selv, så vet ingen bedre enn ham hva han mener og hva dette handler om.

Det er en stor forskjell på de som kritiserer andre uten å helt skjønne dybden av hva de kritiserer. Det er noe helt annet å hete Roy Keane, med hans erfaring og spillerbakgrunn, og kanalisere kritikken dit han mener den er berettiget.

Da blir den troverdig.

Når Manchester United skal definere den enorme suksessen de fikk under den legendariske manageren Sir Alex Ferguson, så er det noen sannheter som er risset inn hardere i stein enn andre.

Reverserer vi tiden tilbake til 1999, 31 år etter Manchester United hadde vunnet europacupens gjeveste pokal for første gang, så finner vi et av disse øyeblikkene.

Eller er dette selve øyeblikket, kampen som oppsummerer alt Sir Alex Ferguson ønsket at hans spillere skulle oppnå, ofre og gi til kollektivet, og litt til?

Når José Mourinho i kveld sender sine elleve utvalgte spillere ut på det vakre og tiltalende Juventus Stadium, så er det kanskje greit å først påminne spillerne om den stolte historien til klubben.

Historien om semifinalen i 1999, da United og Juventus i den første kampen hadde spilt 1-1 på Old Trafford, og hvor returkampen startet på verst tenkelig vis for bortelaget, som lå under 0–2 etter to mål av Filippo Inzaghi.

Historien om Roy Keane, som først skåret reduseringsmålet til 1–2, og senere fikk et gult kort som ville sette ham ut av finalen dersom United skulle fullføre den umulige snuoperasjonen.

Og historien om betydningen av å ha en leder på banen, som gjennom handling setter en standard for hva som må til.

Resten er en vakker historie om alt hva fotball i bunn og grunn handler om. Det å gi 100 prosent av seg selv for å gjøre laget best mulig.

Roy Keane var enorm den kvelden. Han løp overalt og berørte hvert eneste gresstrå på Stadio Delle Alpi.

Iren var rett og slett enorm, og inspirerte laget til «mission impossible» i løvens  hule, mot en, på den tiden, gigant i europeisk klubbfotball.

Kanskje står Roy Keane igjen som den enkeltspilleren som sto for den største prestasjonen i epoken under Ferguson denne kvelden i Torino?

José Mourinho hadde, som mange lag, hatt behov for en spillertype som Roy Keane på laget sitt.

Spilleren som spiller med en smittende intensitet, spilleren som inspirerer kollektivet, gir alt og krever det maksimale fra lagkameratene sine.

Spanjolen Ander Herrera har i form noen av de samme egenskapene. Han spiller også med en intensitet som er smittende.

Men Roy Keane er det vanskelig å gjenskape, og prestasjonen fra semifinalen mot Juventus i 1999 er det vel umulig å kopiere.

Derfor er den også blitt historisk. Og ikonisk. Og vil ha et evig liv.

Derfor kunne vår egen Ole Gunnar Solskjær bli historisk noen uker senere, da han avgjorde finalen på overtid mot Bayern München på Camp Nou i Barcelona.

Takket være Roy Keanes heroiske semifinale.

Roar

Nyheter