VELAND: Overgangssommeren til de spanske UCL-lagene
Champions League
Skrevet av Petter Veland.
ATLÉTICO MADRID:
Spillere inn: Felipe Augusto (stopper, Porto, €18M), Marcos Llorente (midtbane, Real Madrid, €30M), Sime Vrsaljko (høyreback, Inter, tilbake fra lån), Renan Lodi (venstreback, Athlético Paranaense, €20M), Héctor Herrera (midtbane, Porto, bosman), João Félix (angriper, Benfica, €126M), Ivan Saponjic (spiss, Benfica B, €0,5M), Kieran Trippier (høyreback, Tottenham, €22M) og Mario Hermoso (stopper/venstreback, Espanyol, €25M)
Spillere ut: Diego Godín (stopper, Inter, bosman), Lucas Hernández (stopper/venstreback, Bayern München, €80M), Rodrigo Hernández (midtbane, Manchester City, €70M), Antoine Griezmann (angriper, Barcelona, €120M), Filipe Luís (venstreback, Flamengo, bosman), Juanfran Torres (høyreback, São Paulo, bosman) og Nikola Kalinic (spiss, Roma, lån).
Da mai ble til juni var opinionen sterkt kritisk, spørsmålene mange, Atlético-fansen usikre og Diego Simeone nervøs (antageligvis, ikke en beviselig påstand..). Flere av grunnpilarene forsvant eller var på vei ut, og det solide fundamentet som holdt det imponerende byggverket oppe var i ferd med å svikte. Diego Godín hadde vært der i ni år, Filipe Luís hadde vært der i til sammen åtte år, Juanfran hadde vært der i åtte år, Antoine Griezmann hadde vært den store stjernen i flere år, Rodrigo Hernández var Gabi-erstatter fra egne rekker og Lucas Hernández ble verdensmester i 2018 og skulle bli «den neste Godín». I løpet av noen måneder var de alle borte.
Da august ble til september hadde vinden snudd. Mange ser på Atlético Madrid som overgangsvinner i Spania og tett på toppen også i Europa. Personlig er jeg ikke LIKE begeistret, men jeg ser absolutt konturene av noe spennende.
Etter full pott tre kamper ut i sesongen, som eneste lag i LaLiga, med 4/5 poeng ned til Real Madrid/Barcelona har de fått en flying start, og det kan vise seg å være essensielt på det mentale planet. De har spilt tre kamper hvor poengbeholdningen er full, men fortsatt med en hel del å gå på spillemessig. De var under tidvis press mot både Getafe, Leganés og Eibar, men i motsetningen til i 18/19 har de maktet å vippe kampene i sine favør (de tok kun fem poeng i de samme kampene forrige sesong). Og det aller viktigste; Jan Oblak er fortsatt Jan Oblak (Atlético Madrid).
João Félix er klubbens klart dyreste investering gjennom tidene og sommerens dyreste overgang, og han har begynt å levere varene fra dag 1. Skaffet straffe mot Getafe, assisterte vinnermålet mot Leganés og startet snuoperasjonen mot Eibar. Det er nok for mye forlangt å kreve/tenke at en 19-åring sømløst skal erstatte Antoine Griezmann, men dersom hans samspill med lagkameratene blir bedre enn hva tilfellet var med franskmannen, så kan Atlético Madrid komme godt ut av det. Typer som Vitolo og Thomas Lemar (nå mer som indreløper enn ren kant/ving) kan få «en ny start» med mer sentrale roller og mer ansvar, og det kan det hende at de vokser på.
José María Giménez er den nye sjefen i midtforsvaret, også vil tyde vise om Stefan Savic klamrer seg fast som stoppermakker eller om det blir nyankomne Mario Hermoso eller Felipe Augusto.
Kieran Trippier og Renan Lodi har begge sett bra ut på backene til nå, og det har jo blitt knyttet en del spenning til hvor mye Diego Simeone kan utvikle engelskmannen defensivt. Det var det defensive som ble holdt mot høyrebacken den siste sesongen i Tottenham, og enn så lenge ser det bra ut. Han har fått seg noen solide trøkker og en velkomst til Spania han kanskje ikke hadde regnet med (hæ er det dueller i Spania også wtf), og offensivt bidro han allerede fra start av med et målgivende innlegg til Álvaro Morata mot Getafe. Renan Lodi ble riktignok utvist i debuten, hvilket aldri er positivt, men han var essensiell i snuoperasjonen mot Eibar med gode valg, stadige løp/tilbud og mange gjenvinninger. Marcos Llorente har man enn så lenge sett lite til og Héctor Herrera har ennå ikke fått et eneste minutt. Sesongen er fortsatt ung og spørsmålene er fortsatt i flertall – men sesongstarten bringer optimisme til Wanda Metropolitano.

BARCELONA:
Spillere inn: Neto (keeper, Valencia, €35M), Frenkie de Jong (midtbane, Ajax, €75M), Antoine Griezmann (angriper, Atlético Madrid, €120M) og Junior Firpo (venstreback, Real Betis, €18M).
Spillere ut: Jasper Cillessen (keeper, Barcelona, €35M), Jeison Murillo (stopper, Valencia, tilbake fra lån), Kevin-Prince Boateng (spiss, Sassuolo, tilbake fra lån), Thomas Vermaelen (stopper, Vissel Kobe, bosman), Malcom (angriper, Zenit, €40M), Philippe Coutinho (midtbane, Bayern München, lån) og Rafinha (midtbane, Celta Vigo, lån).
For. Et. Kaos. Mønsterklubben (fra 2009 til 2015-ish) har blitt til Monsterklubben. Katalanerne går inn i september måned med en skral stemning i og rundt klubben. Noe er veldig berettighet og noe er mindre berettighet, men er det noe en tilværelse i et Champions League-studio har lært meg/oss, så er det at det blåser ofte opp til storm rundt de aller største. Av naturlige og logiske årsaker.
Her er uansett fakta: Barcelona var smådesperate etter å hente tilbake Neymar. Neymar, som forlot dem på brutalt vis for to år siden. Neymar, som Barcelona gikk til (en fortsatt pågående) rettssak mot for å kreve tilbake en utbetalt lojalitetsbonus. Neymar, som spiller i (noenlunde) samme rolle som Ousmane Dembélé (som ble hentet i dyre dommer som Neymar-erstatter), Philippe Coutinho (som ble hentet i dyre dommer som Neymar-erstatter, og som nå er leid bort) og Antoine Griezmann (som takket nei til Barcelona for et år siden i/med den famøse «La Decisión»-videoen). Neymar, som hadde sprengt skalaen på overgang og lønn i klubben – igjen.
Ikke bare var Barcelona smådesperate etter å hente Neymar – men de ble da også smådesperate etter å bli kvitt spillere som var, og nå fortsatt er, i klubben. Hva gjør det med selvtilliten til Ivan Rakitic, Ousmane Dembélé og Jean-Clair Todibo, som alle ble aktivt brukt som verdipapir og byttegjenstand?
Hva gjør det med gruppedynamikken at resten av spillergruppen vet at Barcelona gjerne hadde sett at en/to/tre av de nevnte spillerne dro til Paris i stedet? Rakitic har ikke startet noen av de tre seriekampene til nå. Todibo har ikke spilt et eneste minutt. Dembélé ble skadet i første seriekamp og er ute i enda en måned.
Sesongstarten har ikke vært bra, hverken spillemessig eller poengmessig. 0-1 mot Athletic i premieren, 5-2 mot Betis i hjemmedebuten og 2-2 mot nyopprykkede Osasuna nå sist. Formildende omstendigheter får være at man har slitt med skader på både Messi, Suárez og Dembélé, men det har likevel vært en sesongstart godt under pari. En av de tradisjonelt store styrkene til Barcelona har vært at de har vært påskrudde fra start av, og ved mer enn én anledning avgjort kampen om seriegullet (altfor) tidlig ved å hoppe galant over bananskallene som (spesielt) Real Madrid og Atlético Madrid har tråkket på. Denne sesongen har de allerede sklidd to ganger på tre forsøk. Det positive får være at unge spillere som Carles Pérez og Ansu Fati virkelig har tatt vare på sjansene de har fått.

REAL MADRID:
Spillere inn: Rodrygo Goes (angriper, Santos, €45M), Éder Militão (stopper/høyreback, Porto, €50M), Luka Jovic (spiss, Frankfurt, €60M), Eden Hazard (angriper, Chelsea, €100M), Ferland Mendy (vensteback, Lyon, €48M), James Rodríguez (angriper, Bayern München, tilbake fra lån) og Alphonse Areola (keeper, PSG, lån).
Spillere ut: Marcos Llorente (midtbane, Atlético Madrid, €30M), Sergio Reguilón (venstreback, Sevilla, lån), Luca Zidane (keeper, Racing Santander, lån), Dani Ceballos (midtbane, Arsenal, lån), Jesús Vallejo (stopper, Wolverhampton, lån) og Keylor Navas (keeper, PSG, €15M).
Den strake motsetning til sin byrival Atlético Madrid i form av at optimisme har blitt snudd til pessimisme. Real Madrid unnagjorde stort sett alt av signeringer før overgangsvinduet åpnet, og ble applaudert for handlekraft og markedskrefter etter en skandalesesong. Det fantes positive aspekter som ble trukket frem ved alle de «unge og lovende» som skulle «pushe de etablerte», det var snakk om en revolusjon (som Zinedine Zidane korrigerte til evolusjon på sesongens første pressekonferanse), Eden Hazard var det perfekte Real Madrid-kjøpet, og så skulle den endelig støtet settes inn i løpet av august for Paul Pogba og/eller Neymar.
Nå er Eden Hazard skadet og fortsatt uten Real Madrid-debut, Paul Pogba spiller fortsatt for Manchester United og Neymar spiller fortsatt for PSG. De unge og lovende omtales nå som «spillere som ikke klarer å utgjøre en forskjell alene», de etablerte er fortsatt uten «reell konkurranse» og spilleren som har vært deres beste i sesonginnledningen er mannen de ikke maktet å kjeppjage bort fra den spanske hovedstaden; Gareth Bale. James Rodríguez ble de heller ikke kvitt.
Dette er selvsagt spissede formuleringer, og – i likhet med Barcelona – konstatering av at det fortsatt blåser friskt på toppen. Alle skal mene noe om Real Madrid, og for at meningen skal bli hørt og nå ut må man skrive med CaPS LoCK eller rope med utestemme på TV og i radio. Slik er det bare. Sannheten ligger et sted i mellom det mest positive og det mest pessimistiske, og så får det være opp til hver enkelt å plassere sin egen mening på skalaen. Fasit kommer utpå våren. Fakta er dog at Real Madrid har avgitt poeng i sine to siste seriekamper hjemme mot Valladolid (1-1) og borte mot Villarreal (2-2), at de allerede ligger fire poeng bak Atlético Madrid etter tre serierunder, at de så tidvis skrekkelig svake og umotiverte ut under sesongoppkjøringen og at de kommer fra en skrekkelig 18/19-sesong som inneholdt to trenersparkinger, CL-exit i 8-delsfinalen og en enorm avstand opp til Barcelona på tabelltoppen i LaLiga.
Det omtales også som sannheter av MARCA, med sine kilder inn i Real Madrid, at Los Blancos var enig med både Ajax/Tottenham og Danny van de Beek/Christian Eriksen om overgangssum og personlig avtale, men at Zinedine Zidane satte ned foten forbi hans eneste og absolutte ønske var Paul Pogba. Et annet bekymringspunkt rundt Real Madrid er den gjentagende trenden med muskelskader. Til nå denne sesongen har både Eden Hazard, Isco, Brahim Díaz, Rodrygo Goes, Ferland Mendy, James Rodríguez og Luka Jovic har alle vært eller er ute i skrivende stund, i tillegg til langtidsskadde Marco Asensio. På toppen av det hele; i lagoppstillingen mot Celta Vigo i sesongpremieren var syv av de 11 som startet CL-finalen i 2016 og åtte av dem fikk spilletid i CL-finalen i 2017. Det er vel hverken revolusjon eller evolusjon.
Dette ble mye negativt, og kanskje en litt skjev vurdering av ståa per september 2019. Men kravene og forventningene til en klubb som Real Madrid er som de er. Personlig forventer jeg rask bedring når Eden Hazard etter sigende er spilleklar igjen etter landskampene. Karim Benzema ser ut til å være like sharp som han var forrige sesong med scoring i de to første seriekampene, Ferland Mendy så frisk ut i debuten mot Villarreal og Casemiro er fortsatt Casemiro.

VALENCIA:
Spillere inn: Jasper Cillessen (keeper, Barcelona, €35M), Manu Vallejo (angriper, Cádiz, €5,5M), Maxi Gómez (spiss, Celta Vigo, €14,5M + Santi Mina), Eliaquim Mangala (stopper, Manchester City, gratis), Jaume Costa (venstreback, Villarreal, lån) og Thierry Correia (høyreback, Sporting CP, €12M).
Spillere ut: Neto (keeper, Barcelona, €35M), Facundo Roncaglia (forsvarer, Celta Vigo, tilbake fra lån), Toni Lato (venstreback, PSV Eindhoven, lån) og Santi Mina (spiss, Celta Vigo, €0 + Maxi Gómez).
Veldig stille og rolig sammenlignet med de tre andre spanske Champions League-klubbene. På keeperplassen har de regelrett byttet keeper med Barcelona. Den solide sisteskansen fra de to foregående sesongene, Neto, har dratt til Barcelona for å være backup for Marc-André ter Stegen, mens Jasper Cillessen har gått fra benketilværelse i Katalonia til førstekeeper på Mestalla. Maxi Gómez er en spennende signering på topp ettersom han har scoret 31 mål på 71 kamper i løpet av to sesonger for Celta Vigo. Som en del av avtalen gikk Santi Mina motsatt vei – altså et nytt direkte bytte.
Unge Toni Lato har blitt erstattet av eldre og mer rutinerte Jaume Costa, Eliaquim Mangala har blitt gitt en ny sjanse (dog uten store forventningen grunnet store skadeproblemer og veldig få kamper spilt de siste sesongene), Manu Vallejo er en spennende angriper som får sjanser gradvis, mens Thierry Correia ble en nødløsning på overgangsmarkedets siste dag grunnet en alvorlig kneskade på Cristiano Piccini. Kan bli en ny João Cancelo?!
Det viktigste for Valencias vedkommende er kontinuitet og stabilitet, og ser man utelukkende på «spillere inn og spillere ut» kan man kjapt konkludere med at de har lyktes med det. Likevel sitter man med en bittersøt følelse som trener og sportsdirektør i Valencia. Gonçalo Guedes, Dani Parejo, José Luis Gayà og Rodrigo Moreno er alle fortsatt i klubben, og det kan man prise seg lykkelig over. Kontinuitet, stabilitet og kvalitet. Spillet som har foregått i kulissene rundt sistnevnte er dog en kime til dårlig stemning, og bunner ut i sterk uenighet mellom trener/sportsdirektør og klubbens eier, Peter Lim. Peter Lim er en god venn og businesskollega av den velkjente agenten Jorge Mendes. Da eierskiftet fant sted var Valencia-supporterne svært takknemlig overfor singaporeren, som reddet klubben fra en uviss skjebne. Økonomien og fundamentet er sterkere nå enn hva det var i 2014, men det har vært en solid berg-og-dalbane. For at dette ikke skal trekke ut i evigheten kan man nevne Gary Neville og to 12. plasser som bunnpunktet, mens toppunktet har vært de to 4. plassene som har sikret Champions League-spill i 18/19 og 19/20.
Den nevnte stabiliteten fikk seg dog en solid knekk i slutten av juli, da det var på nippet at sportsdirektør Mateu Alemany fikk sparken og trener Marcelino eventuelt hadde kunnet trukket seg i ren affekt. I noen dager var klubben nærmest i oppløsning, alle pågående forhandlinger om spillere inn og ut ble paralysert, møtevirksomheten var stor og kaotisk, og Valencia-supporterne var i harnisk. Hele uroen og situasjonen kom av at Peter Lim igjen ønsket å blande seg direkte inn i klubbdriften rundt den sportslige planleggingen ved å hente «egne» spillere (les: Jorge Mendes-klienter) og mer eller mindre overta arbeidet til sportsdirektøren.
Heldigvis (?) skjedde ikke dette, Mateu Alemany ble «benådet» og Marcelino ble sittende, men sistnevnte har ved flere anledninger uttalt seg og ordlagt på en måte som helt åpenbart antyder at han ikke er videre fornøyd med situasjonen – med kun ett år igjen av kontrakten. Selve Rodrigo Moreno-affæren var den mest åpenbare og offentlig skittentøysaffæren. Valencia (les: Peter Lim) var enig med Atlético Madrid om en overgangssum og Rodrigo Moreno tok farvel med lagkameratene, bare for å returnere til trening dagen etterpå og til slutt bli værende – etter sigende rasende følelsesmessig etter å ha blitt «lekt med» av klubbene.
Sesongstarten i seg selv har vært varierende med 1-1 hjemme mot Real Sociedad, 0-1 borte mot Celta Vigo og 2-0 hjemme mot nyopprykkede Mallorca (i en kamp hvor man var særdeles heldige som ikke lå under etter en halvtime). De har dermed tapt tre poeng til lag som Sevilla og Athletic Club i kampen om 4. plassen, og det ligger en latent frykt rundt kontraktssituasjonen til trener Marcelino, det skjøre forholdet mellom Marcelino/Alemany og Peter Lim, et splittet styre, en følelsesmessig (for øyeblikket) ustabil Rodrigo Moreno og en supporterskare med strukket tålmodighet. Man skal dog ikke glemme det positive her heller; Dani Parejo scoret to mål fra straffemerket mot Mallorca og er «på gang», nøkkelspillerne fra 18/19 er fortsatt i klubben, troppen er solid og bred med 24 spillere og sjansen for avansement i Champions League er absolutt dersom til stede dersom den utenomsportslige uroen ikke brer seg ut over gressteppet.
Skrevet av Petter Veland.
Skrevet av Petter Veland. ATLÉTICO MADRID: Spillere inn: Felipe Augusto (stopper, Porto, €18M), Marcos Llorente (midtbane, Real Madrid, €30M), Sime Vrsaljko (høyreback, Inter, tilbake fra lån), Renan Lodi (venstreback, Athlético Paranaense, €20M), Héctor Herrera (midtbane, Porto, bosman), João Félix (angriper, Benfica, €126M), Ivan Saponjic (spiss, Benfica B, €0,5M), Kieran Trippier (høyreback, Tottenham, €22M) og Mario […]
Nyheter